HMS-krav for landbruk: dette gjelder for gårdsbruk med ansatte

Landbruket er, målt i dødsulykker per årsverk, Norges farligste næring. Traktor og maskiner, store dyr, siloer og gjødselgass, fallulykker fra låvebruer og tak, og mye alenearbeid langt fra folk. Så lenge bonden jobber alene, gjelder arbeidsmiljøloven bare delvis. Men i det øyeblikket gården har ansatte, avløsere eller sesongarbeidere, slår hele regelverket inn, inkludert plikten til bedriftshelsetjeneste, siden jordbruk står på bransjelisten .

Driver du gårdsbruk med melkeproduksjon, husdyr, korn, grønt eller skog, og har ansatte i kortere eller lengre perioder, gjelder dette.

Kravene for et gårdsbruk med ansatte

KSL og internkontroll: to sider av samme sak

KSL (Kvalitetssystem i landbruket) er bransjens egen standard, og varemottakere som meierier og slakterier krever i praksis KSL-godkjenning med trekk i oppgjøret som ris bak speilet. KSL-standard 2 dekker HMS og er bygget for å oppfylle internkontrollforskriften: gjør du KSL-egenrevisjonen ordentlig, med risikovurdering og handlingsplan, har du langt på vei den lovpålagte internkontrollen.

Men merk to ting:

• KSL-permen må være reell, ikke bare avkrysset før revisjon. Arbeidstilsynet godtar ikke et system som ikke brukes.
• Med ansatte kommer krav KSL-egenrevisjonen ikke alltid fanger: arbeidsavtaler, dokumentert opplæring på ansattes språk, og BHT-tilknytning.

De åtte grunnkravene alle arbeidsgivere må oppfylle finner du i guiden til internkontrollforskriften .

Bedriftshelsetjeneste i landbruket

Jordbruk står på listen over BHT-pliktige næringer. Landbruket har en egen, tilpasset ordning for bedriftshelsetjeneste bygget rundt HMS-rådgivere med landbrukskompetanse, som kjenner fjøs, maskiner og gårdens risikobilde. For et gårdsbruk med ansatte er det normalt den naturlige veien til å oppfylle plikten, men enhver godkjent bedriftshelsetjeneste oppfyller lovkravet. Hvordan plikten treffer og hva godkjenningen betyr, står i guidene om hvem som må ha bedriftshelsetjeneste og godkjent bedriftshelsetjeneste .

Typiske farer risikovurderingen må dekke

Risikovurderingen på et gårdsbruk skal være konkret på gårdens egne forhold:

• traktor og maskiner: velt, påkjørsel, kraftoverføringsaksler, vedlikehold med motoren i gang
• store dyr: klem- og sparkskader i fjøs og ved flytting, okser og kyr med kalv
• fall fra høyde: låvebruer, høytørker, tak, siloer og stiger
• gjødselgass og silogass: livsfarlig ved omrøring og i lukkede rom, krever rutiner og gassmåler
• kjemikalier og støv: plantevernmidler, ensileringsmidler, organisk støv som gir luftveisplager
• støy og vibrasjon fra maskiner
• alenearbeid : hvem vet hvor du eller avløseren er, og når dere skulle vært ferdig?
• barn på gården: gården er både hjem og arbeidsplass, og barn skal holdes unna farene
• elektriske anlegg og brann, en av landbrukets hyppigste storskader

Metoden er den samme som ellers, se slik gjør du risikovurdering . For arbeid med plantevernmidler kommer stoffkartotek og autorisasjonsbevis i tillegg.

Sesongarbeidere og avløsere

Mange gårdsbruk er bare arbeidsgivere noen uker i året, men pliktene gjelder fullt ut da:

1. skriftlig arbeidsavtale fra start, også for tre ukers innhøsting
2. opplæring på et språk arbeidstakeren forstår, dokumentert, særlig på maskiner og utstyr
3. forsvarlig innkvartering hvis du stiller bolig: standard, brannsikkerhet og rømningsveier
4. yrkesskadeforsikring og lovlig lønn

Utenlandske sesongarbeidere er et fast tema i Arbeidstilsynets landbrukskontroller, og opplæring som bare finnes muntlig på norsk regnes ikke som gitt.

Dette sjekker Arbeidstilsynet i landbruket

Arbeidstilsynet gjennomfører jevnlige aksjoner i landbruket, ofte i sesong:

1. sikkerhet på traktor og maskiner: bøyle, belte, vern over kraftoverføringsaksel
2. dokumentert opplæring for ansatte og avløsere
3. arbeidsavtaler, lønn og arbeidstid for sesongarbeidere
4. innkvartering av arbeidstakere
5. risikovurdering og internkontroll, gjerne med KSL som utgangspunkt
6. BHT-tilknytning
7. sikring mot fall og gassfarer

Ulykker med alvorlig personskade skal alltid varsles, se guiden om å melde arbeidsulykke .

Gjør KSL-arbeidet til det virkelige systemet

Det mest effektive for et gårdsbruk er å slutte å tenke på KSL og HMS som to ting: én risikovurdering, én handlingsplan, ett sted for avvik og opplæringsdokumentasjon, som svarer både varemottaker og Arbeidstilsynet. Trenger du BHT-avtale eller hjelp til å få systemet komplett for ansatte og avløsere, send inn skjemaet på forsiden.