El-sikkerhet og internkontroll: hva bedriften selv har ansvar for

Elektriske feil og feil bruk av elektrisk utstyr er blant de vanligste brannårsakene i norske virksomheter. Mange daglig ledere tror at el-sikkerhet er elektrikerens ansvar, men slik er det ikke: den som eier og bruker et elektrisk anlegg har selv plikt til å sørge for at anlegget og utstyret til enhver tid er i forsvarlig stand. For virksomheter er denne plikten en del av internkontrollforskriften og skal dokumenteres skriftlig.

Elektrikeren utfører arbeidet, men det er bedriften som skal ha rutinene, følge opp ettersynet og rette feilene. Det er dette Det lokale eltilsyn spør etter når de kommer på besøk.

Hva internkontroll av el-anlegg betyr i praksis

Internkontroll av el-anlegg er ikke noe eget system ved siden av HMS-arbeidet, det er en del av det. Kravene følger samme mønster som resten av internkontrollforskriften § 5: kartlegg farene, vurder risiko, lag rutiner, og rett avvik. Konkret betyr det at bedriften skal:

• Kartlegge det elektriske anlegget og utstyret som brukes i driften
• Vurdere risiko knyttet til anlegg, utstyr og bruksmønster, som en del av den generelle risikovurderingen
• Ha rutiner for jevnlig ettersyn, både det dere gjør selv og det fagfolk gjør
• Rette feil og mangler som avdekkes, og dokumentere at det er gjort

Omfanget skal stå i forhold til virksomheten. Et kontor med ti ansatte trenger en enkel rutine og en avtale om periodisk kontroll. Et verksted med maskiner, ladeutstyr og fuktige omgivelser trenger mer.

Dette kan dere gjøre selv, dette krever elektriker

Grensen er enkel å huske: alt arbeid på den faste installasjonen krever registrert elektriker. Visuell kontroll og bruk av utstyret kan dere håndtere selv.

Bruk alltid en virksomhet som er registrert i Elvirksomhetsregisteret til arbeid på fast installasjon, og be om samsvarserklæring når jobben er ferdig. Samsvarserklæringen er dokumentasjonen din på at arbeidet er utført forskriftsmessig, og den skal oppbevares så lenge anlegget består. Driver du selv elektrovirksomhet gjelder egne og strengere krav til både utførelse og egen internkontroll.

Typiske farer i små virksomheter

De fleste el-avvik i små bedrifter handler ikke om avansert teknikk, men om hverdagslige snarveier:

• Skjøteledninger som fast løsning: skjøteledninger er ment for midlertidig bruk. Når de blir liggende i årevis, gjerne i seriekobling under en pult eller bak en maskin, øker faren for varmgang og brann
• Provisoriske løsninger som aldri ble permanente: løse ledninger festet med tape, padderekker som forsyner halve lokalet, kabler i klem under dører og hyller
• Overbelastede kurser: varmeovner, kaffetraktere og ladere på samme kurs som stadig løser ut sikringen. En sikring som ofte løser ut er et varsel, ikke et irritasjonsmoment
• Skadet utstyr i bruk: sprukne støpsler, frynsete ledninger på håndverktøy, deksler som mangler
• Feil utstyr til omgivelsene: vanlig utstyr brukt i fuktige rom, utendørs eller i støvete produksjonslokaler
• Ting inntil varme flater: papp og emballasje lagret mot ovner, downlights isolert ned, tildekkede ventilasjonsåpninger på maskiner

En praktisk måte å fange dette på er å ta el-sikkerhet inn som fast punkt på vernerunden : gå gjennom lokalene, se etter skjøteledninger, varmgang og skadet utstyr, og noter det som må rettes. Mye av dette henger tett sammen med det systematiske brannvernet, og rutinene kan gjerne ses i sammenheng.

El-tilsyn fra DLE: dette bør du vite

Det lokale eltilsyn (DLE) er en del av nettselskapet og fører tilsyn med elektriske anlegg på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Tilsyn i virksomheter varsles normalt på forhånd, og forløpet er forutsigbart:

1. Dere får varsel med tidspunkt og hva tilsynet omfatter
2. Kontrolløren går gjennom anlegget og stiller spørsmål om internkontrollen: hvilke rutiner har dere, hvem følger opp, hva er gjort etter forrige kontroll
3. Dere får en rapport med eventuelle avvik og frist for utbedring
4. Avvik på den faste installasjonen rettes av registrert elektriker, som sender melding om at feilene er utbedret

Det viktigste å merke seg: DLE spør ikke bare om anlegget, de spør om systemet. En bedrift som kan vise frem rutiner for egenkontroll, avtale om periodisk ettersyn og dokumentasjon på at tidligere feil er rettet, kommer godt ut av et tilsyn selv om det finnes enkeltavvik. En bedrift uten noe skriftlig får avvik på selve internkontrollen i tillegg.

Dokumentasjonen som skal være på plass

Hold det enkelt og etterprøvbart. For en liten virksomhet holder det normalt med:

• En skriftlig rutine for el-sikkerhet: hva sjekkes, hvor ofte, og hvem som er ansvarlig
• Avtale om periodisk ettersyn med registrert elektrovirksomhet, med intervall tilpasset risikoen i driften
• Rapporter og samsvarserklæringer fra utført arbeid og kontroller, samlet på ett sted
• Dokumentert utbedring av avvik: hva som ble funnet, hva som ble gjort, når det ble lukket. Bruk samme system som for andre avvik i HMS-arbeidet
• Oversikt over elektrisk utstyr som krever særskilt oppfølging, for eksempel maskiner, ladeutstyr og utstyr i fuktige eller støvete omgivelser

Datoer og signaturer er det som skiller dokumentasjon fra gode intensjoner. En rutine uten kvittering på at den faktisk følges, er lite verdt både for DLE og for brannsikkerheten.

Gjør el-sikkerhet til en del av årshjulet

El-sikkerhet fungerer best som en fast, liten rutine i stedet for en skippertaksjobb etter et tilsynsvarsel. Legg egenkontrollen inn som punkt på vernerunden, sett den periodiske el-kontrollen inn i HMS-årshjulet, og la avvik gå i samme løype som alt annet. I et HMS-system ligger rutinen, elektrikeravtalen, rapportene og avviksoppfølgingen samlet, slik at dokumentasjonen er klar den dagen DLE eller forsikringsselskapet ber om den.