Melde arbeidsulykke: slik varsler du Arbeidstilsynet og NAV

Når en ansatt skades på jobb, har du som arbeidsgiver meldeplikt i flere retninger, og noen av fristene er umiddelbare. Skjer det en alvorlig ulykke, er dette ikke tidspunktet for å lete etter telefonnumre og skjemaer. Denne guiden viser hvem som skal varsles, når, og hvordan, slik at rutinen kan ligge klar før noe skjer.

Oversikt: hvem varsles når

Straksvarsling til Arbeidstilsynet og politiet

Etter arbeidsmiljøloven § 5-2 skal du straks varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet når en ansatt omkommer eller blir alvorlig skadet i en arbeidsulykke. Varselet skal skje per telefon, og deretter skal du bekrefte det skriftlig. Verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen.

Som alvorlig skade regnes blant annet:

• hodeskader og hjernerystelse med bevissthetstap
• skjelettbrudd, med unntak av enkle brudd i fingre og tær
• indre skader og større blødninger
• tap av kroppsdel, amputasjon
• forgiftning og bevisstløshet, for eksempel etter gasseksponering eller strømgjennomgang
• forbrenning, frostskade eller etseskade med betydelig omfang
• skader som krever sykehusinnleggelse, og alle skader der omfanget er uavklart

Er du i tvil om skaden er alvorlig nok, ring likevel. Arbeidstilsynet vurderer selv om de rykker ut. Å la være å varsle er straffbart, og vurderes langt strengere enn ett varsel for mye.

La ulykkesstedet stå urørt til politiet eller Arbeidstilsynet sier noe annet, med mindre du må gripe inn for å redde liv eller hindre ny skade. Sikring av stedet, førstehjelp og varsling bør stå i samme beredskapsrutine.

Skademelding til NAV

Alle skader og sykdommer som kan gi den ansatte rett til yrkesskadedekning, skal meldes til NAV, også de som ikke er alvorlige nok for straksvarsling. Fra 1. januar 2026 sendes skademelding til NAV digitalt, som erstatter det gamle papirskjemaet. Det gjør jobben enklere, men ansvaret er det samme: det er arbeidsgiver som skal melde.

Merk at digital innsending er obligatorisk fra 1. januar 2026, papirskjema avvises etter denne datoen. Hvordan du sender meldingen via nav.no steg for steg, står i guiden om digital skademelding .

Verdt å vite:

• Meld selv om skaden virker liten. En kneskade som virker ubetydelig i dag, kan gi varige plager om to år. Uten skademelding kan den ansatte miste yrkesskadefordelene i folketrygden.
• Fristen er så snart som mulig, og som hovedregel senest innen ett år etter ulykken.
• Den ansatte kan også melde selv hvis arbeidsgiver ikke gjør det, men det skal aldri være nødvendig.
• Yrkesskadeforsikringen, som alle arbeidsgivere plikter å ha, skal ha egen melding etter sine vilkår.

Intern avviksregistrering: grunnmuren

Uavhengig av ekstern meldeplikt skal alle personskader, farlige forhold og nestenulykker registreres internt som avvik. Det er ikke byråkrati for syns skyld:

• Det gir dokumentasjonen du trenger overfor Arbeidstilsynet, NAV og forsikringsselskapet, med tidspunkt, hendelsesforløp og vitner ferskt nedtegnet.
• Det er lovpålagt gjennom internkontrollforskriften: avvik skal registreres, årsaker avdekkes og tiltak settes inn.
• Nestenulykkene er gratis læring. Ulykken som nesten skjedde i dag, er ulykken som skjer neste måned hvis ingenting endres.

Hvordan du setter opp en enkel og fungerende rutine, står i guiden til avvik og avvikshåndtering , og trenger du et ferdig skjema, kan du bruke vårt avviksskjema som utgangspunkt.

Etter ulykken: lær av den

Meldingene er sendt og den skadde er fulgt opp. Da gjenstår den viktigste delen: sørge for at det ikke skjer igjen.

1. Kartlegg hendelsesforløpet mens det er ferskt: hva skjedde, i hvilken rekkefølge, under hvilke forhold?
2. Finn bakenforliggende årsaker. «Ansatt var uforsiktig» er nesten aldri hele svaret. Manglet opplæring, verneutstyr, tid, eller var utstyret i dårlig stand?
3. Oppdater risikovurderingen. En ulykke er bevis på at risikovurderingen enten manglet faren eller undervurderte den.
4. Sett inn tiltak med ansvarlig og frist, og informer alle ansatte om hva som er endret.
5. Følg opp den skadde med tilrettelegging og kontakt, slik at fraværet blir kortest mulig.

Involver verneombudet i hele gjennomgangen, og ved alvorlige hendelser bør også bedriftshelsetjenesten kobles på, både i årsaksanalysen og i oppfølgingen av kolleger som har opplevd noe dramatisk.

Ha rutinen klar før du trenger den

En god varslingsrutine får plass på én side: nødnumre og førstehjelp øverst, deretter Arbeidstilsynet og politi ved alvorlig skade, NAV-melding, forsikringsmelding og intern avviksregistrering, med navn på hvem som gjør hva. Heng den opp der folk jobber, og legg den inn i HMS-systemet sammen med avviksmodulen, så er både beredskapen og dokumentasjonen på plass den dagen alarmen går.