Alenearbeid: krav til risikovurdering og tiltak

Mange småbedrifter har ansatte som jobber alene store deler av dagen: den som lukker butikken, håndverkeren på enmannsoppdrag, den som går kveldsrunden i hjemmetjenesten. Alenearbeid er fullt lovlig, men arbeidsmiljøloven § 4-1 krever at du vurderer om alenearbeidet innebærer særlig risiko, og at du setter inn tiltak som gjør arbeidet fullt forsvarlig.

Det betyr i praksis: du kan ikke sende noen alene på kveldsvakt uten å ha tenkt gjennom hva som kan gå galt, skrevet det ned og gjort noe med det.

Når er alenearbeid tillatt?

Loven forbyr ikke alenearbeid som sådan. Vurderingen er om arbeidet er forsvarlig når det utføres alene. Tre spørsmål avgjør:

• Hva kan skje? Ulykke, akutt sykdom, ran, vold, truende kunder eller brukere.
• Hvor alvorlig blir det når ingen er der? En fallulykke på et lager er farligere når ingen finner deg på flere timer.
• Kan den ansatte varsle og få hjelp raskt nok? Uten dekning, alarm eller innsjekksrutiner er svaret ofte nei.

Noen typer arbeid bør ikke utføres alene i det hele tatt: arbeid i tanker og kummer, visse typer arbeid i høyden, arbeid med farlige maskiner uten nødstopp i rekkevidde, og situasjoner med kjent voldsrisiko. Der er riktig tiltak å bemanne med to, ikke å kompensere med alarm.

Risikovurderingen: dette skal du se på

Risikovurdering av alenearbeid følger samme metode som ellers, se slik gjør du en risikovurdering , men med noen faste punkter:

1. Kartlegg hvem som jobber alene, når og hvor. Kveld, natt og helg er typisk mest utsatt.
2. Vurder farene i selve arbeidet. Maskiner, kjemikalier, tunge løft, kjøring.
3. Vurder farene fra andre mennesker. Ran, tyveri, utagerende kunder, pasienter eller pårørende.
4. Vurder konsekvensen av å være alene. Hvor lang tid tar det før noen oppdager at noe er galt?
5. Vurder den enkelte. Unge, nyansatte og vikarer bør normalt ikke jobbe alene før de har fått opplæring og har vist at de mestrer situasjonene som kan oppstå.

Involver de ansatte som faktisk jobber alene. De vet hvor det butter, og medvirkning er uansett et krav i internkontrollen.

Tiltak som fungerer

Tiltakene deles gjerne i tre grupper: kommunikasjon, alarm og rutiner.

Noen praktiske prinsipper:

• Kommunikasjon skal være uavhengig av den ansatte. En mobil i lomma hjelper lite hvis personen er bevisstløs. Innsjekksrutiner og alarmer med automatisk utløsning tetter det hullet.
• Rutinene må være skriftlige og kjente. Hva gjør du ved ran? Hvem ringer du hvis en bruker blir truende? Svaret skal ikke finnes bare i hodet på daglig leder.
• Test tiltakene. En alarm ingen har prøvd, og et telefonnummer ingen husker, er ikke tiltak.

Husk også arbeidstidssiden av saken: den som jobber alene, skal ha reell mulighet til pauser, og kvelds- og nattevakter alene bør ikke kombineres med lange dager. Unge arbeidstakere under 18 skal som hovedregel ikke settes til alenearbeid med ansvar for penger og verdier eller andre belastende situasjoner, og nyansatte bør ha gått vaktene sammen med en erfaren kollega før de får dem alene.

Gå gjennom vurderingen på nytt minst årlig, og alltid etter en hendelse, ved nye åpningstider, nye lokaler eller nye brukergrupper. Alenearbeid endrer risikoprofil raskere enn det meste annet i driften.

Eksempel: kveldsåpen butikk

En butikk med én ansatt på kveldsvakt har to hovedrisikoer: ran og truende kunder. Fornuftig oppsett:

• minst mulig kontanter i kassen, resten i tidslåst safe med tydelig skilting
• låst dør siste halvtime med innslipp, eller to på vakt fram til stengetid i utsatte perioder
• ransinstruks: gi fra deg pengene, ikke gjør motstand, trykk alarm når det er trygt
• fast rutine for hvem som varsles etter stengt kasse, og hva som skjer hvis meldingen uteblir

Ran og alvorlige trusler er også tema i eget regelverk om vold og trusler på jobb , som stiller krav til opplæring og oppfølging etter hendelser.

Eksempel: helse og hjemmebesøk

I helse og omsorg er alenearbeid ofte selve arbeidsformen: hjemmebesøk, nattevakt på liten avdeling, én behandler alene med pasient. Her bør risikovurderingen skje per bruker, ikke bare per arbeidssted:

• brukere med kjent utageringshistorikk får to ansatte på besøk, eller besøk bare på dagtid
• nattevakter har alarm med toveis tale og posisjon, ikke bare telefon
• førstegangsbesøk hos ukjente brukere gjøres aldri alene
• avvik og ubehagelige episoder meldes alltid, også de som «gikk bra», slik at bildet av risiko holder seg oppdatert

Hvis noe likevel skjer

Selv gode tiltak fjerner ikke all risiko. Sørg for at alle vet at skader og alvorlige hendelser skal meldes, både internt som avvik og eksternt der det kreves. Alvorlige arbeidsulykker skal straks varsles Arbeidstilsynet, se melde arbeidsulykke . Etter en ransituasjon eller voldsepisode trenger den ansatte oppfølging, ofte samme dag, og hendelsen skal inn i neste revisjon av risikovurderingen.

Dokumentasjonen Arbeidstilsynet spør etter

Ved tilsyn i virksomheter med alenearbeid vil Arbeidstilsynet typisk be om:

• skriftlig risikovurdering som eksplisitt omtaler alenearbeid
• handlingsplan med tiltak, ansvarlig og frist
• rutiner for kommunikasjon, alarm og hendelseshåndtering
• dokumentasjon på at ansatte har fått opplæring i rutinene

Alt dette er ordinær internkontroll, bare med alenearbeid som tema. Har du allerede et system for risikovurdering og avvik, er alenearbeid et par timers arbeid å få på plass: kartlegg vaktene, sett dere ned med dem det gjelder, velg tiltak som faktisk brukes, og skriv det ned. Så vet både du og den som låser døren alene klokken 23, at noen har tenkt gjennom det på forhånd.