IA-avtalen: hva den betyr for din bedrift nå

Mange daglig ledere har et halvgammelt bilde av IA-avtalen: noe man «ble med i» ved å signere en samarbeidsavtale, som ga tilgang til egne tilskudd og en fast kontaktperson hos NAV. Det bildet stemte frem til 2018. Siden har avtalen blitt lagt om, og misforståelsene lever videre i beste velgående. Her er hva avtalen om inkluderende arbeidsliv faktisk er i dag, og hva den betyr for en liten bedrift.

Kort historikk, og det viktige bruddet i 2019

IA-avtalen er en intensjonsavtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, inngått første gang i 2001, med mål om lavere sykefravær og mindre frafall fra arbeidslivet. Frem til 2018 måtte den enkelte virksomhet tegne en egen samarbeidsavtale for å bli «IA-bedrift», med goder som tilretteleggingstilskudd og utvidet egenmelding.

Fra 2019 ble ordningen med egne IA-bedrifter avviklet. Avtalen er senere videreført, og prinsippet står fast: virkemidlene gjelder hele arbeidslivet. Ingen søknad, ingen medlemskap, ingen signering. Er du arbeidsgiver i Norge, er dette verktøykassen din.

Utvidet egenmelding: valget mange ikke vet de har

Det mest håndfaste arvestykket fra IA-ordningen er utvidet egenmelding. Lovens minimum er egenmelding i inntil tre kalenderdager om gangen. Den gamle IA-ordningen ga inntil åtte dager per fravær og 24 dager per år, og den modellen kan enhver arbeidsgiver innføre frivillig, etter drøfting med de tillitsvalgte. Drøftingsplikten er reell: loven pålegger faktisk arbeidsgiver å drøfte om utvidet egenmelding skal innføres.

Hvorfor vurdere det? Fordi utvidet egenmelding flytter korttidsfraværet fra fastlegekontoret til en samtale mellom ansatt og leder. Erfaringen fra IA-årene var at tilliten sjelden misbrukes, og at legemeldt fravær ofte går ned, en ansatt med influensa trenger fem dager uansett, spørsmålet er bare om dagene skal koste et unødvendig legebesøk. Reglene, fellene og hvordan du innfører ordningen ryddig er beskrevet i guiden til egenmelding , og med verktøyet egenmeldingssjekken kan du raskt avklare enkelttilfeller.

NAV Arbeidslivssenter: gratis hjelp som fortsatt finnes

Hvert fylke har et NAV Arbeidslivssenter som bistår virksomheter i IA-arbeidet, uten kostnad. Typisk bistand:

• Rådgivning ved høyt eller økende sykefravær
• Hjelp til å analysere fraværsmønstre og finne årsaker
• Kurs og støtte i sykefraværsoppfølging for ledere
• Den lovpålagte drøftingen før søknad om ekspertbistand, senteret er inngangsporten til tilskudd til ekspertbistand

For en liten bedrift uten HR-avdeling er dette reell gratis kompetanse, og rådgiverne der har sett hundrevis av virksomheter med akkurat ditt problem. Terskelen for å ringe bør være lav, du forplikter deg ikke til noe ved å be om et møte. De øvrige økonomiske ordningene, fra unntak fra arbeidsgiverperioden til inkluderingstilskudd, finner du samlet i oversikten over NAVs støtteordninger for arbeidsgivere .

Misforståelsene som fortsatt skaper trøbbel

Etter omleggingen i 2019 lever noen seiglivede misforståelser videre, og de dukker jevnlig opp i personalhåndbøker og på ledermøter:

• «Vi er ikke IA-bedrift, så vi kan ikke bruke utvidet egenmelding.» Feil, enhver arbeidsgiver kan innføre det, etter drøfting med de ansatte.
• «Vi mistet retten til utvidet egenmelding da IA-ordningen forsvant.» Bare hvis dere aktivt avviklet den. Mange virksomheter videreførte ordningen i 2019, sjekk hva som faktisk står i personalhåndboken deres.
• «Vi kan søke tilretteleggingstilskudd.» Nei, det ble avviklet i 2019. Ekspertbistand er arvtakeren.
• «IA-avtalen pålegger oss egne rapporteringskrav.» Nei, avtalen forplikter myndighetene og partene sentralt. Dine plikter følger av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, som før.

Rydd gjerne i egne dokumenter: står det fortsatt «som IA-bedrift har vi…» i personalhåndboken, er det på tide med en oppdatering, og samtidig en anledning til å ta den lovpålagte drøftingen om egenmeldingsordningen.

IA-bransjeprogrammene

Dagens IA-avtale satser målrettet på bransjer med høyt fravær, blant annet sykehjem, barnehager, bygg og anlegg, næringsmiddelindustri og transport, med egne bransjeprogrammer som utvikler verktøy og tiltak. Driver du i en av disse bransjene, kan det ligge kurs, verktøy og prosjektstøtte der som er laget for nettopp din hverdag, sjekk bransjeprogrammets sider via nav.no.

Hva bør en liten bedrift faktisk gjøre?

IA-avtalen forplikter myndighetene og partene, ikke deg direkte. Men den peker på hva som virker, og alt er tilgjengelig uten medlemskap:

1. Vurder utvidet egenmelding, drøft det med de ansatte og skriv beslutningen ned
2. Bruk Arbeidslivssenteret når fraværet vokser, hjelpen er gratis og god
3. Hent ut støtteordningene, ekspertbistand og unntak fra arbeidsgiverperioden er reelle penger
4. Jobb forebyggende og systematisk, det er kjernen i hele IA-tankegangen, og det samme som sykefraværsoppfølgingen og internkontrollen uansett krever

Skriv resultatet av drøftingen om egenmelding inn i personalhåndboken, og legg de faste grepene, fraværsregistrering, oppfølgingsfrister, kontaktpunkt hos Arbeidslivssenteret, inn i HMS-rutinene, så lever IA-arbeidet videre uavhengig av hvem som er leder.

Kort sagt: du trenger ikke lenger melde deg inn i noe som helst. IA-avtalens verktøy ligger klare, og forskjellen mellom bedriftene som får noe ut av dem og resten, er bare hvem som faktisk plukker dem opp.