Gravide arbeidstakere: tilrettelegging og risikovurdering

En ansatt kommer inn på kontoret og forteller at hun er gravid. Gratulasjonen er den lette delen. Deretter har du som arbeidsgiver konkrete plikter: arbeidet skal risikovurderes med tanke på graviditeten, og du skal tilrettelegge slik at hun kan stå i jobb uten fare for seg selv eller fosteret. Gjort riktig er dette også god økonomi; unødvendig sykmelding av friske gravide er en av de vanligste og dyreste formene for fravær i norske småbedrifter.

Pliktene i korte trekk

Kravene følger av arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljøforskriftene, og kan oppsummeres slik:

1. Kartlegg og risikovurder arbeidsoppgavene til den gravide, med fosteret som egen «arbeidstaker» i vurderingen.
2. Fjern eller reduser risikoen med tiltak: endrede oppgaver, hjelpemidler, endret turnus.
3. Tilrettelegg eller omplasser til annet arbeid hvis oppgavene ikke kan gjøres trygge.
4. Dokumenter vurderingen og tiltakene skriftlig.

Er ingen av delene mulig, kommer svangerskapspenger fra NAV inn som sikkerhetsnett, mer om det under. Merk at gravide også har rett til fritak fra nattarbeid når legen mener det er nødvendig, og til fri med lønn til svangerskapskontroller.

Vurderingen bør skje tidlig i svangerskapet; flere av de farligste eksponeringene, som enkelte kjemikalier og virussykdommer, gjør størst skade i første trimester. Oppfordre gjerne i personalhåndboken til å si fra tidlig, og gjør det trygt å gjøre det.

Eksponeringene du skal se etter

Risikoen varierer mye mellom bransjer. Et kontor krever sjelden mer enn justert stol og pauser, mens frisørsalong, sykehjem og verksted krever reell gjennomgang. De viktigste faktorene:

Jobber den gravide med kjemikalier , skal sikkerhetsdatabladene sjekkes spesielt: stoffer merket som reproduksjonsskadelige skal gravide ikke eksponeres for. Stoffkartoteket gir deg oversikten på minutter, hvis det er ført.

Slik gjennomfører du vurderingen

Bruk samme metodikk som ellers i risikovurderingen , men gjør den individuell:

• Sett dere ned sammen. Gå gjennom en vanlig arbeidsuke oppgave for oppgave. Den gravide vet best hvor det røyner.
• Vurder per trimester. Det som går fint i uke 12, kan være uaktuelt i uke 32. Planlegg justeringene fremover i tid i stedet for å ta dem som kriser.
• Skriv ned konklusjonene. Hvilke oppgaver fortsetter som før, hvilke justeres, hvilke overtas av andre.
• Avtal jevnlige oppfølgingssamtaler, for eksempel hver fjerde til sjette uke, siden både svangerskap og bemanning endrer seg.

Har bedriften bedriftshelsetjeneste , er dette en klassisk oppgave å be om bistand til: BHT kan vurdere eksponeringer faglig, foreslå tiltak og delta i samtalen med den gravide. Slik bistand hører naturlig hjemme i planen for bistand for året.

Tilrettelegging i praksis

De fleste tiltakene er hverken dyre eller kompliserte:

• butikkmedarbeideren får kassavakter med ståmatte og krakk, og slipper varemottak med tunge kolli
• helsefagarbeideren tas ut av stell hos brukere med utageringshistorikk og får flere administrative oppgaver
• frisøren tar kun klipp, mens kollegene tar kjemiske behandlinger
• regnskapsmedarbeideren får hjemmekontor de siste ukene for å slippe pendlingen

Poenget er å beholde den gravide i meningsfullt arbeid så lenge som mulig, ikke å konstruere en tom stol. Delvis tilrettelegging kombinert med gradert sykmelding kan også være riktig når helsen svinger.

Svangerskapspenger når tilrettelegging ikke er mulig

Noen ganger finnes det ikke trygge oppgaver å tilby: enmannssalongen kan ikke slutte med kjemi, det lille sykehjemmet har ingen vakter uten stell. Da er svangerskapspenger løsningen, en egen ytelse fra NAV for friske gravide som må avstå fra arbeid fordi arbeidet innebærer risiko for fosteret og tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig.

Det praktiske løpet:

1. Jordmor eller lege dokumenterer at arbeidet innebærer risiko.
2. Arbeidsgiver dokumenterer skriftlig hvilken tilrettelegging og omplassering som er vurdert, og hvorfor det ikke er mulig. Dette er din del av skjemaet, og den skal være konkret.
3. Den gravide søker NAV, som betaler svangerskapspenger fra fratredelsen og fram til tre uker før termin, da foreldrepengene tar over.

Skillet mot sykmelding er viktig og ofte misforstått: sykmelding krever sykdom. En frisk gravid som bare har et risikofylt arbeidsmiljø, skal ha svangerskapspenger, ikke sykepenger. For bedriften betyr det også at det ikke løper noen arbeidsgiverperiode; svangerskapspenger dekkes av NAV fra første dag. Blir den gravide derimot syk, gjelder de vanlige reglene for sykefraværsoppfølging med oppfølgingsplan og dialogmøte.

Sjekkliste for daglig leder

• Risikovurdering gjennomført sammen med den gravide, tidlig i svangerskapet
• Kjemikalier, smitte, tunge løft, natt og vold vurdert konkret
• Tiltak og tilrettelegging dokumentert skriftlig
• Oppfølgingssamtaler avtalt utover i svangerskapet
• Svangerskapspenger vurdert og dokumentert der tilrettelegging ikke er mulig
• Vikarbehov og opplæring planlagt i god tid før permisjonen

En gravid medarbeider som blir tatt på alvor fra første samtale, står oftere i jobb lenger, kommer tryggere tilbake etter permisjon, og forteller andre hvordan bedriften behandlet henne. Det er tilrettelegging som både loven og bunnlinjen tjener på.