HMS i havbruk og oppdrett: kravene på merdkanten

Havbruk er en av Norges mest verdiskapende næringer, og en av de farligste å jobbe i. Statistikken over arbeidsskadedødsfall per årsverk plasserer fiskeri og havbruk helt i toppen: drukning, klemskader fra kran og vinsj og fall mellom båt og merd går igjen. Derfor står akvakultur på listen over bransjer med plikt til godkjent bedriftshelsetjeneste, og både Arbeidstilsynet og Fiskeridirektoratet fører tilsyn med hver sine regelverk.

Driver du matfiskanlegg, settefiskanlegg, servicebåt eller landbase med ansatte, gjelder dette.

Kravene for en havbruksbedrift

De generelle pliktene følger av internkontrollforskriften . Det bransjespesifikke handler om sjøen, maskinene og avstanden til hjelp.

Risikobildet: sjø, stål og alenearbeid

En risikovurdering for et oppdrettsanlegg skal minst innom:

• Drukningsrisiko: fall fra merdkant, flytekrage eller mellom båt og anlegg; flytedrakt eller vest er absolutt krav, og mann over bord-beredskap skal øves, ikke bare beskrives
• Arbeid på merd: glatte gangbaner, bevegelig underlag, is og groe; krav til fottøy, sikring og ryddighet
• Kran, vinsj og løfteoperasjoner: nothåndtering, dødfiskhåv, fôrslanger og serviceoppdrag gir klemfare; operatører skal ha dokumentert opplæring og utstyret sakkyndig kontroll
• Alenearbeid: røkting og tilsyn skjer ofte alene langt fra folk; kommunikasjonsrutiner, varsling og innsjekk er lovpålagt å vurdere, se kravene ved alenearbeid
• Vær og sjøgang: arbeid skal planlegges etter værvindu, med klare kriterier for når operasjoner avbrytes
• Kjemikalier: desinfeksjonsmidler, ensilasje (maursyre) og legemidler mot lus krever stoffkartotek og verneutstyr
• Støy og vibrasjon fra båt, fôringsanlegg og høytrykksspyling
• Ergonomi: tunge løft av nøter, dødfisk og utstyr, ofte i dårlige arbeidsstillinger

Er metoden ukjent, følg stegene i guiden slik gjør du risikovurdering . På et anlegg bør den gjøres per operasjon: avlusning, notskift, fortøyningsarbeid og levering har hver sin fareprofil.

Dykkerarbeid: egne og strenge krav

Inspeksjon og arbeid under vann er underlagt egne kapitler i forskriftene, med krav om dykkersertifikat, dykkerlag med beredskapsdykker, og godkjent utstyr. Tommelfingerregelen for en liten oppdretter er å kjøpe dykkertjenester fra virksomheter som har dette som fag, og kontrollere dokumentasjonen deres, i stedet for å sende egne folk under vann. All in-house dykking uten papirene i orden er blant de alvorligste avvikene Arbeidstilsynet finner i næringen.

IK-Akvakultur kommer i tillegg til HMS

Havbruk har to parallelle internkontrollsystemer, og de forveksles ofte:

1. IK-HMS etter internkontrollforskriften, med Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet: arbeidsmiljøet til folkene dine
2. IK-Akvakultur etter akvakulturdriftsforskriften, med Fiskeridirektoratet og Mattilsynet som tilsynsmyndigheter: fiskevelferd, rømmingssikring og miljø

Systemene skal dekke hver sine regelverk, men rutinene overlapper i praksis: fortøyningskontroll, avviksbehandling og beredskap hører hjemme begge steder. Det smarteste er ett samlet system der hvert dokument er merket med hvilket regelverk det svarer på, i stedet for to permer som vedlikeholdes hver for seg. Et digitalt HMS-system gjør det enkelt å holde begge spor oppdatert fra samme sted.

Bedriftshelsetjenesten: bruk den på det som tar helsa

BHT-plikten er absolutt for næringen, men verdien avhenger av at avtalen brukes riktig. Typisk BHT-bistand i havbruk:

• helseovervåking ved støy-, kjemikalie- og nattarbeidseksponering
• bistand til risikovurdering av avlusningsoperasjoner og kjemikaliehåndtering
• ergonomigjennomgang av gjentatte løft og arbeid på båt
• oppfølging etter alvorlige hendelser og nestenulykker

Hva plikten innebærer og hvordan den treffer ulike selskapsstrukturer med båt-AS og drifts-AS, er forklart i guiden om hvem som må ha bedriftshelsetjeneste .

Dette sjekker Arbeidstilsynet i havbruk

Ved tilsyn på anlegg og servicebåter går inspektørene typisk gjennom:

1. skriftlig risikovurdering som dekker operasjonene, ikke bare generelle farer
2. avtale med godkjent bedriftshelsetjeneste og at den brukes
3. dokumentert opplæring på kran, vinsj og løfteutstyr, og sakkyndig kontroll av utstyret
4. rutiner for alenearbeid og mann over bord-beredskap, inkludert om det faktisk øves
5. bruk av flytedrakt og verneutstyr
6. stoffkartotek og håndtering av ensilasje og desinfeksjonsmidler
7. arbeidstid, særlig i intensive perioder som avlusning og slakting
8. sikkerhetsopplæring av nye og innleide før første skift

Bruker du servicebåtselskaper og andre underleverandører på anlegget, skal HMS-arbeidet samordnes skriftlig mellom virksomhetene. Ved sesongtopper med ekstra mannskap gjelder samme opplæringskrav som for fast ansatte.

Lite system, stor effekt

Et anlegg med fem til femten ansatte trenger ikke et konserntungt system: en operasjonsbasert risikovurdering, beredskapsplan som øves, dokumentert opplæring samlet på ett sted, stoffkartotek og en BHT-avtale som brukes på støy, kjemi og ergonomi. Da står du deg både i tilsyn fra Arbeidstilsynet og Fiskeridirektoratet, og folkene dine kommer tørre og hele hjem. Trenger du hjelp til å få det på plass, send inn skjemaet på forsiden.