Risikomatrise: slik bruker du den

En risikomatrise, ofte kalt risikodiagram, er verktøyet som gjør en liste med farer om til en prioritert handlingsplan. Du plasserer hver fare etter hvor sannsynlig den er og hvor alvorlig konsekvensen blir, og fargene forteller deg hva som haster. Matrisen er hjertet i enhver risikovurdering , og den er enklere enn den ser ut.

Slik er 5x5-matrisen bygget opp

Den vanligste varianten har fem nivåer for sannsynlighet og fem for konsekvens. Risikoverdien er produktet av de to: en fare med sannsynlighet 4 og konsekvens 3 får verdien 12.

Fargesonene følger verdiene: grønn (lav risiko, typisk 1–4), gul (middels, typisk 5–12) og rød (høy, typisk 15–25). Grensene er ikke fasit, det er dere som setter dem, se avsnittet om akseptkriterier under.

Sett ord på skalaene

Tallene betyr ingenting før dere har definert dem for egen virksomhet. Et forslag som fungerer for de fleste små bedrifter:

Sannsynlighet

1. Usannsynlig: sjeldnere enn hvert 10. år
2. Lite sannsynlig: kan skje i løpet av 10 år
3. Mulig: kan skje i løpet av et år
4. Sannsynlig: skjer flere ganger i året
5. Svært sannsynlig: skjer ukentlig eller oftere

Konsekvens

1. Ubetydelig: ubehag, ingen skade
2. Mindre alvorlig: førstehjelp, ikke fravær
3. Alvorlig: legebehandling, sykefravær
4. Svært alvorlig: varig skade
5. Katastrofal: dødsfall

Vurder konsekvens for det troverdige verste utfallet, ikke det tenkelig verste. Et fall fra gardintrapp ender troverdig med brudd (3), ikke dødsfall (5), selv om det siste ikke er umulig.

Akseptkriterier: hvor går grensen deres?

Akseptkriterier er beslutningen om hva fargene betyr i praksis. Uten dem blir matrisen bare et bilde. En vanlig og fornuftig standard:

• Rød sone: uakseptabel risiko. Tiltak skal iverksettes, og aktiviteten stanses eller begrenses til tiltak er på plass.
• Gul sone: tiltak skal vurderes. Gjennomfør tiltak der kostnaden står i rimelig forhold til risikoreduksjonen, og sett frist.
• Grønn sone: akseptabel risiko. Ingen strakstiltak, men forholdet overvåkes ved neste vernerunde og revisjon.

Skriv kriteriene ned i HMS-dokumentasjonen. Da kan du vise Arbeidstilsynet ikke bare hva dere fant, men hvordan dere besluttet hva som var godt nok, det er nettopp den systematikken internkontrollforskriften krever skriftlig.

Gjennomarbeidet eksempel: lite bakeri med 8 ansatte

Bakeriet kartlegger farene sine og vurderer hver av dem i matrisen:

Ingen røde funn, men syv gule. Akseptkriteriene sier at gule farer skal ha tiltak med frist der det er rimelig, så bakeriet prioriterer de tre med verdi 12 først. Merk melstøvet: her bør bedriftshelsetjenesten bistå med måling av eksponeringen, den typen kartlegging skal BHT hjelpe til med, og bakerier er blant bransjene med BHT-plikt.

Restrisiko: vurder på nytt etter tiltak

Etter at tiltakene er gjennomført, plasserer du faren i matrisen på nytt. Kuttfaren ved brødskjæremaskinen går kanskje fra 4 x 3 = 12 til 2 x 3 = 6 med hansker og ny rutine. Det som gjenstår kalles restrisiko, og den skal ligge innenfor akseptkriteriene. Gjør den ikke det, trengs flere tiltak.

Fem feil som ødelegger matrisen

1. Alt havner i gult, fordi ingen tør å si 1 eller 5. Bruk hele skalaen.
2. Konsekvens vurderes med tiltak medregnet: vurder først uten, så med, ellers ser du aldri hva tiltakene faktisk er verdt.
3. Matrisen lages, men leses aldri igjen: den skal oppdateres ved endringer og minst årlig.
4. Tallene diskuteres i timevis: matrisen er et prioriteringsverktøy, ikke matematikk. Er dere i tvil mellom 3 og 4, velg 4 og gå videre.
5. Ingen tiltakskolonne: en matrise uten tiltak, ansvarlig og frist er kartlegging uten handling, og det er handlingen som teller.

Vil du prøve dette i praksis med en gang, kan du bruke vårt gratis risikovurderingsverktøy direkte i nettleseren, det setter opp matrisen og tiltakslisten for deg. Og i et komplett HMS-system ligger bransjetilpassede matriser klare, med påminnelser når tiltak nærmer seg frist.