HMS-krav for frisører og hudpleie: dette gjelder

Frisøryrket ser ufarlig ut, men har et av de tøffeste risikobildene i norsk arbeidsliv: daglig kontakt med kjemikalier, stående arbeid med løftede armer, hudplager og allergi som presser mange ut av yrket lenge før pensjonsalder. Derfor står frisering og skjønnhetspleie på listen over bransjer med plikt til bedriftshelsetjeneste, og Arbeidstilsynet har gjennomført flere landsdekkende aksjoner mot salonger.

Driver du frisørsalong, barbershop, hudpleieklinikk eller negle- og vippesalong med ansatte, gjelder dette.

Kravene for en salong

De generelle kravene deler du med alle andre småbedrifter, se oversikten over internkontroll . Det bransjespesifikke handler nesten alt om kjemi og kropp.

Kjemikalier og stoffkartotek: det viktigste kravet

Blekemidler, fargestoffer, permanentvæske, neglprodukter og limtyper inneholder stoffer som kan gi allergi, astma og eksem. Loven krever at du har full oversikt:

• et stoffkartotek med sikkerhetsdatablad for alle kjemiske produkter i salongen
• kartoteket skal være oppdatert og tilgjengelig der ansatte jobber
• ansatte skal ha opplæring i hvordan produktene brukes trygt
• du skal vurdere substitusjon: kan et farlig produkt byttes ut med et mindre farlig?

I praksis betyr det at hvert produkt på lageret skal kunne slås opp med ett klikk eller ett oppslag. Hvordan du bygger og vedlikeholder kartoteket er beskrevet i guiden om stoffkartotek .

Hansker er ikke valgfritt: engangshansker skal brukes ved farging, bleking, vask og utskylling. Frisøreksem starter ofte med «bare en rask vask uten hansker».

Typiske farer risikovurderingen må dekke

Risikovurderingen for en salong skal minst innom:

• hudkontakt med kjemikalier, inkludert våtarbeid og hyppig håndvask
• innånding av damp og støv fra bleking, sprayprodukter og neglearbeid
• ergonomi: stående arbeid, statiske skulderstillinger, repetitive klippebevegelser
• allergiutvikling over tid, både hud og luftveier
• gravide arbeidstakere og kjemisk eksponering
• kutt fra saks og kniv, og brannskader fra tang og rettetang
• inneklima og ventilasjon, særlig ved blandeplassen
• arbeidspress, kveldsåpent og alenearbeid ved stenging

Er du usikker på metoden, følg stegene i guiden slik gjør du risikovurdering . For en salong er dette et par timers arbeid når malen er riktig.

Ergonomi: yrkets stille frafallsgrunn

Muskel- og skjelettplager er hovedårsaken til at frisører forlater yrket. Kravet er at arbeidet skal tilrettelegges, i praksis:

1. hev- og senkbare stoler og vaskeenheter
2. lette saks- og fønermodeller, og variasjon i arbeidsoppgaver
3. pauser og rullering mellom klipp, farge og kasse
4. sklisikkert gulv og god belysning

Dette er et typisk område der bedriftshelsetjenesten skal brukes aktivt: en ergonomigjennomgang av salongen, med konkrete tiltak, er standard BHT-bistand i bransjen. Hva en slik avtale koster, ser du i oversikten over hva bedriftshelsetjeneste koster .

Gravide i salongen

Enkelte stoffer i frisørprodukter kan utgjøre risiko ved graviditet. Arbeidsgiver skal:

• risikovurdere arbeidet på nytt når en ansatt blir gravid
• vurdere omplassering til oppgaver uten kjemisk eksponering, for eksempel klipp uten farging
• bruke BHT til å vurdere eksponeringen der det er tvil

Målet er at gravide skal kunne stå i jobb, ikke bli sykmeldt av mangel på tilrettelegging.

Dette sjekker Arbeidstilsynet i frisørbransjen

Ved tilsyn i salonger går inspektørene typisk gjennom:

1. stoffkartotek og sikkerhetsdatablad, ofte det første de ber om
2. bruk av hansker og annet verneutstyr
3. avtale med godkjent bedriftshelsetjeneste
4. skriftlig risikovurdering som dekker kjemikalier og ergonomi
5. ventilasjon og avtrekk
6. arbeidsavtaler, lønn og arbeidstid, særlig ved leiestol-modeller
7. HMS-kurs for daglig leder og verneombudsordningen

Om salongen bruker selvstendige stolleietakere, sjekkes det også om de reelt sett er arbeidstakere. Guiden om hvem som må ha bedriftshelsetjeneste forklarer hvordan plikten treffer ulike organiseringer.

Lite system, stor effekt

En salong med tre til ti ansatte trenger ikke et tungt system: et digitalt stoffkartotek, en risikovurdering som dekkes punktene over, en kort HMS-håndbok og en BHT-avtale som brukes til ergonomi og kjemi. Da er både ansatte og et eventuelt tilsyn godt ivaretatt. Trenger du hjelp til å få det på plass, send inn skjemaet på forsiden.