Skiftarbeid og helse: arbeidsgivers ansvar for turnusen

Rundt en fjerdedel av norske arbeidstakere jobber skift eller turnus, i helse, industri, servering, transport, butikk og drift. For bedriften er turnusen et logistikkverktøy. For kroppen som skal leve i den, er den en helsefaktor på linje med kjemikalier og tunge løft, og arbeidsmiljøloven behandler den slik: arbeidet skal organiseres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.

Det betyr at turnusdesign er et arbeidsgiveransvar, ikke bare et puslespill for den som setter opp vaktplanen. Og forskning på skiftarbeid er etter hvert så entydig at «vi visste ikke» ikke lenger er et troverdig svar.

Hva skiftarbeid gjør med helsen

Mennesket er bygget for å sove om natten. Arbeid som forskyver eller snur døgnet, gir dokumenterte effekter:

• Søvn: nattarbeid og tidlige morgenvakter gir kortere og dårligere søvn. Kronisk søvnunderskudd er motoren bak de fleste andre effektene, og gir målbart økt risiko for feilhandlinger og ulykker, på jobb og på veien hjem.
• Fordøyelse og stoffskifte: måltider på tider kroppen ikke er innstilt på gir mage- og tarmplager, og skiftarbeid over tid er forbundet med økt risiko for overvekt, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.
• Muskel og skjelett: trøtthet forsterker belastningsplager; sliten kropp løfter dårligere og henter seg saktere inn.
• Psykisk helse: døgnrytmeforstyrrelser, sosial isolasjon fra familie- og fritidsliv i utakt, og økt forekomst av nedstemthet og utmattelse.
• Særlige grupper: gravide, ansatte over 50 og folk med kroniske sykdommer tåler netter og raske skiftbytter dårligere, og har krav på individuell tilrettelegging.

Helserisikoen skal inn i bedriftens kartlegging av arbeidsmiljøet og risikovurdering, med turnusplanen som et av kartleggingsobjektene, ikke bare lokalene og maskinene.

Sunn turnusdesign: de tre store grepene

Forskjellen mellom en slitsom og en helseskadelig turnus ligger oftest i tre designvalg:

I tillegg er rask rotasjon (få like vakter på rad) for de fleste bedre enn lange bolker, forutsigbarhet i planen reduserer belastningen målbart, og mulighet for å påvirke egen plan er en dokumentert beskyttelsesfaktor. Legg planen ut tidlig, hold den stabil, og la bytter skje ryddig.

Husk også lovens rammer som ligger under: alminnelig arbeidstid ved skift- og turnusordninger er 38 eller 36 timer per uke avhengig av ordningen, hviletidskravene er absolutte, og lengre beregningsperioder krever skriftlig avtale, se arbeidstidsreglene .

Nattarbeidere har krav på helsekontroll

Arbeidstakere som hovedsakelig jobber natt, skal få tilbud om helsekontroll før de settes til nattarbeid og deretter med jevne mellomrom. Kontrollen ser på søvn, hjerte- og karhelse, mage og tarm og psykisk belastning, og skal fange opp dem som ikke bør fortsette på natt. Hvordan kontrollen gjennomføres, og hva den skal inneholde, kan du lese i helsekontroll for nattarbeidere .

To tilgrensende krav er lette å glemme:

• Rett til fritak: nattarbeidere som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner trenger det, har rett til fritak fra nattarbeid dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
• Særlig risiko: ved nattarbeid som innebærer særlig risiko eller betydelige belastninger, er grensen 8 timer i døgnet, uten adgang til gjennomsnittsberegning.

Bedriftshelsetjenesten: fagfolkene på turnus

I bransjer med nattarbeid og turnus er bedriften i de fleste tilfeller også pliktig å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste , og dette er et av områdene der BHT gir mest igjen for pengene:

• gjennomgang av turnusplanen mot forskningsbaserte kriterier, med konkrete endringsforslag
• helsekontroller av nattarbeidere, med systematisk tilbakemelding til bedriften på gruppenivå
• undervisning for ansatte om søvn, kosthold og mestring av natt- og skiftarbeid
• individuell rådgivning for ansatte som sliter, og støtte i tilretteleggingssaker
• bistand i risikovurderingen av arbeidstidsordningen, som er lovpålagt del av HMS-arbeidet

I sektorer som helse og omsorg , der døgndrift er selve tjenesten, er samspillet mellom turnusdesign, sykefravær og bemanning så tett at turnusen i praksis er det viktigste HMS-tiltaket bedriften rår over.

Turnus og bunnlinje henger sammen

Dårlig turnus er dyr på måter som sjelden står i noe regnskap: høyere sykefravær, flere feil og avvik på natt, raskere turnover blant dem som «ikke tåler» planen, og vanskeligere rekruttering. Studier viser gjennomgående at quick returns og lange nattbolker gir målbart mer korttidsfravær, og hver prosent sykefravær koster en småbedrift titusener i året.

En turnusgjennomgang er derfor blant de mest lønnsomme HMS-tiltakene som finnes:

1. Hent ut fakta: dagens plan, faktiske vakter siste halvår, fravær og avvik fordelt på vaktttype.
2. Sjekk mot prinsippene: rotasjonsretning, quick returns, netter på rad, hviletid.
3. Involver de ansatte: de vet hvor planen gnager, og medvirkning er både lovkrav og suksessfaktor.
4. Endre det verste først: å fjerne quick returns er ofte gjennomførbart uten en eneste ny stilling.
5. Følg opp: sammenlign fravær og trivsel før og etter, og juster årlig.

Turnusen er den delen av arbeidsmiljøet de ansatte bærer med seg hjem, inn i soverommet og rundt middagsbordet. Arbeidsgivere som tar den på alvor, får det tilbake i friskere folk, færre feil og en vaktplan det faktisk går an å rekruttere til.