Databriller: når må arbeidsgiver betale?

Før eller siden kommer spørsmålet fra en ansatt: «Kan jeg få databriller dekket av jobben?» Svaret er oftere ja enn mange daglig ledere tror. Retten til synsundersøkelse og databriller er forskriftsfestet, og gjelder alle som jevnlig jobber ved dataskjerm, altså i praksis det meste av norsk arbeidsliv.

Hva sier regelverket?

Kravene følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Ansatte som jevnlig arbeider ved dataskjerm har rett til:

• Synsundersøkelse hos en person med nødvendig kompetanse, i praksis optiker, før de begynner med skjermarbeid, med jevne mellomrom senere, og når de får synsplager som kan skyldes arbeidet
• Databriller tilpasset skjermarbeidet, dersom undersøkelsen viser at vanlige briller eller kontaktlinser ikke fungerer godt nok

Regningen er arbeidsgivers. Du kan ikke kreve at den ansatte bruker egenandel på selve synsundersøkelsen eller på glass som er nødvendige for skjermarbeidet.

Merk ordet behov. Retten utløses av en faglig vurdering hos optiker, ikke av ønsket om nye briller. Mange i 40-årene opplever at vanlige progressive briller gir feil fokusavstand og vond nakke ved skjermen, og det er nettopp den gruppen ordningen treffer.

Hva dekkes, og hva dekkes ikke?

Grensedragningen er logisk: arbeidsgiver dekker det som trengs for skjermarbeidet, ikke den ansattes generelle synskorreksjon. Databriller er typisk enstyrkeglass beregnet på 60–80 centimeters avstand, eller spesialtilpassede kontor-progressive med skjermsone.

Skattefritt når vilkårene er oppfylt

Når behovet er dokumentert av optiker og brillene er anskaffet til bruk ved skjermarbeid, er databriller skattefri dekning for den ansatte. Ingen fordelsbeskatning, ingen innberetning av naturalytelse. Dekker du derimot vanlige briller uten dokumentert behov knyttet til skjermarbeidet, blir det skattepliktig lønn. Ta derfor vare på optikerens vurdering sammen med kvitteringen.

Hva koster det, og hvor ofte?

Kostnaden skremmer mange arbeidsgivere unødig. En synsundersøkelse hos optiker koster typisk 500–1 000 kroner, og databriller med enstyrkeglass og enkel innfatning lander gjerne på 2 000–4 000 kroner. Spesialtilpassede kontorprogressive kan koste noe mer. Med normal utskiftningstakt på to–tre år, eller når synet endrer seg, snakker vi om rundt tusenlappen per skjermarbeider per år.

Sett det opp mot alternativet: en ansatt som myser mot skjermen gjennom feil glass får hodepine og nakkesmerter, presterer dårligere og ender i verste fall med sykmelding. Én eneste fraværsdag koster mer enn hele brillen. Databriller er med andre ord blant de billigste HMS-tiltakene som finnes, målt mot det de forebygger.

Praktisk tips ved bestilling: flere optikerkjeder tilbyr bedriftsavtaler med fast pris for synsundersøkelse og databrillepakke. Har du mer enn en håndfull skjermarbeidere, er en slik avtale både billigere og enklere å administrere enn enkeltkvitteringer.

Forslag til databrillepolicy

En kort skriftlig policy sparer deg for diskusjoner og sikrer likebehandling. Et fornuftig utgangspunkt:

• Ansatte som jobber mer enn en time daglig ved skjerm omfattes av ordningen
• Synsundersøkelse hos optiker dekkes ved behov, normalt hvert andre eller tredje år
• Databriller dekkes fullt ut for glass og arbeid, når optiker dokumenterer behov
• Innfatning dekkes med inntil et fast beløp, for eksempel 1 000–2 000 kroner, mellomlegg betales privat
• Kvittering og optikerens vurdering leveres til nærmeste leder og arkiveres
• Ordningen gjelder også ansatte på hjemmekontor , skjermarbeid er skjermarbeid uansett hvor pulten står

Legg policyen inn i personalhåndboken eller HMS-systemet , så finner både ledere og ansatte svaret uten å spørre.

Vanlige spørsmål

Kan den ansatte velge optiker selv? Ja, med mindre bedriften har en avtale som gir bedre betingelser hos én kjede. Policyen bør si hva som gjelder.

Hva med kontaktlinser? Dekkes bare i særtilfeller der linser er den faglig riktige løsningen for skjermarbeidet, det er unntaket, ikke regelen.

Hvor ofte kan man få nye databriller? Når synet endrer seg og optiker dokumenterer nytt behov. Et fast intervall på to–tre år er et rimelig utgangspunkt i policyen.

Gjelder retten deltidsansatte? Ja, det avgjørende er om skjermarbeidet er en jevnlig del av arbeidet, ikke stillingsprosenten.

Databriller er bare halve jobben

Synsplager ved skjermarbeid henger sjelden alene. Feil skjermhøyde, gjenskinn og låst sittestilling gir hodepine og nakkeplager som nye glass ikke fikser. Skjermarbeidsplasser skal derfor vurderes samlet, med skjermplassering, belysning, stol og bord, noe du kan lese mer om i guiden til risikovurdering av kontorarbeidsplasser . Nakke- og synsplager som får utvikle seg ender fort som muskel- og skjelettplager , som er den dyreste fraværsårsaken i norsk arbeidsliv.

For kontorbedrifter er dette som regel den største HMS-risikoen som finnes, og samtidig den billigste å gjøre noe med. Se også bransjesiden for kontorbedrifter for hva som ellers kreves.

La bedriftshelsetjenesten ta jobben

Er bedriften tilknyttet en bedriftshelsetjeneste , kan den organisere hele løpet: kartlegge hvem som har jevnlig skjermarbeid, sette opp synsundersøkelser hos optiker, vurdere arbeidsplassene og foreslå en databrillepolicy som passer bedriften. Da blir ordningen en ryddig rutine i stedet for enkeltsaker som lander på ditt bord, og du kan dokumentere at kravet i forskriften faktisk er oppfylt neste gang noen spør.