Muskel- og skjelettplager: den dyreste fraværsårsaken

Ingen enkeltdiagnosegruppe koster norske arbeidsgivere mer enn muskel- og skjelettplager. Rygg, nakke, skuldre, armer og knær står for rundt 40 prosent av det legemeldte sykefraværet, anslagene varierer noe fra år til år, men muskel og skjelett har ligget øverst på statistikken i tiår. Det gode, og litt ubehagelige, budskapet for deg som arbeidsgiver: en stor del av dette fraværet kan forebygges på arbeidsplassen.

Hvorfor akkurat disse plagene koster mest

Muskel- og skjelettplager har tre egenskaper som gjør dem dyre:

De er vanlige. De fleste arbeidstakere opplever perioder med rygg- eller nakkeplager, dette rammer ikke noen få, det rammer bredt.
De gir lange fravær. En vond rygg gir ikke tre dager hjemme, den gir gjerne uker, og tilbakefall.
De utvikler seg gradvis. Plagene bygger seg opp over måneder, som betyr at det finnes et langt vindu der tiltak faktisk hjelper, og der ingenting blir gjort.

Med en dagskostnad på flere tusen kroner per fraværsdag, regn på egne tall i artikkelen om hva sykefravær koster , er dette den posten i sykefraværet der forebygging gir mest igjen per krone.

Loven krever faktisk forebygging

Dette er ikke bare god butikk, det er en plikt. Arbeidsmiljøloven § 4-4 krever at arbeidsplassen innredes og utformes slik at ansatte unngår uheldige fysiske belastninger, og at nødvendige hjelpemidler stilles til rådighet. Ensformig gjentakelsesarbeid og tunge løft skal unngås så langt det er mulig. Ved tilsyn spør Arbeidstilsynet konkret om dere har kartlagt ergonomisk risiko og hva som er gjort med den.

Risikoen ser ulik ut, prinsippene er like

	Kontorarbeid	Fysiske yrker
Typiske plager	Nakke, skuldre, hodepine, underarm	Rygg, knær, skuldre, hofter
Hovedårsak	Statisk sittestilling, skjermarbeid, lite variasjon	Tunge løft, vridde stillinger, gjentakelse, vibrasjon
Viktigste tiltak	Variasjon, skjermoppsett, hev- og senkbord, mikropauser	Løfteteknikk, hjelpemidler, rotasjon, planlegging av jobben
Kartlegging	Risikovurdering av kontor	Risikovurdering av manuelt arbeid

Fellesnevneren er ensidighet over tid. Kroppen tåler belastning godt, det den ikke tåler, er den samme belastningen time etter time, år etter år.

Forebygging som faktisk virker

Glem fruktkurven et øyeblikk, dette er tiltakene med dokumentert effekt:

Variasjon satt i system. Rotasjon mellom oppgaver, veksling mellom sitting og ståing, og arbeidsplanlegging som bryter opp de mest ensidige jobbene. Variasjon er det enkelttiltaket som treffer bredest.
Mikropauser. Korte avbrudd på 30–60 sekunder med bevegelse, mange ganger om dagen, slår lange pauser sjelden. På kontoret: opp av stolen hver halvtime. I produksjon: tøy ut mellom serier.
Hjelpemidler som faktisk brukes. Løftebord, traller, taljer og hev- og senkbord hjelper bare når de står der jobben gjøres og alle har fått opplæring. Innkjøp uten opplæring er pynt.
Riktig oppsett av arbeidsplassen. Skjermhøyde, stol og bordhøyde på kontoret, arbeidshøyde og rekkeavstand i produksjonen. En arbeidsplassvurdering fra fysioterapeut tar en time per ansatt og avdekker det meste.
Tidlig reaksjon på signaler. Spør systematisk etter plager i medarbeidersamtaler og vernerunder. En ansatt som «kjenner det litt i skulderen» er en gratis advarsel, seks måneder senere er det en sykmelding.

Myten som koster mest: «det er bare alderen»

Den vanligste grunnen til at ingenting gjøres, er en stilltiende antakelse om at vondter er uunngåelige, alder, slitasje, «sånn er det i denne bransjen». Forskningen sier noe annet: forskjellene i fravær mellom sammenlignbare virksomheter i samme bransje er store, og de følger arbeidsmiljøet, ikke alderssammensetningen. To lager med samme varer og samme aldersprofil kan ha helt ulikt fravær, avhengig av om det finnes traller, rullebaner og rotasjon, eller ikke.

Verdt å vite er også at psykososiale forhold påvirker muskel- og skjelettplager direkte: tidspress, lav kontroll over egen arbeidsdag og dårlig støtte fra leder øker både forekomsten og varigheten av plagene. Den vonde skulderen kan med andre ord like gjerne handle om bemanningsplanen som om løfteteknikken, og derfor hører begge deler hjemme i kartleggingen.

Når plagene allerede er der

Har en ansatt fått plager, er passiv venting det dyreste du kan gjøre. Forskningen er entydig: ved de fleste muskel- og skjelettplager er aktivitet og tilpasset arbeid bedre enn ro, både for kroppen og for prognosen. Det betyr:

Tilby tilpassede oppgaver med en gang, ikke først når sykmeldingen kommer
Bruk gradert sykmelding aktivt, delvis jobb med lettere oppgaver slår full sykmelding i de aller fleste tilfeller
Få en fagperson til å vurdere arbeidsplassen tidlig i forløpet, ikke i uke tjue

Her er en bedriftshelsetjeneste den naturlige partneren: fysioterapeuten derfra kan kartlegge arbeidsplassen, instruere i teknikk, delta i dialogmøter og foreslå tilrettelegging som holder folk i jobb mens de blir bra.

Start med en times kartlegging

Du trenger ikke et stort program for å komme i gang. Ta en runde i egen virksomhet og noter: Hvor løftes det tungt? Hvem sitter helt stille hele dagen? Hvilke oppgaver klager folk på? Sett funnene inn i risikovurderingen, velg de tre viktigste tiltakene, og gi dem en ansvarlig og en frist. Gjenta runden hvert halvår, og ta med verneombudet eller en engasjert ansatt, de vet hvor det gjør vondt lenge før det står i fraværsstatistikken. Muskel- og skjelettplager er den fraværsposten der en times innsats i dag sparer flest fraværsuker i året som kommer.