Tuka guide
Oppfølgingsplan ved sykmelding: slik fyller du den ut
Innen fire uker etter sykmelding skal du ha en oppfølgingsplan klar, laget sammen med den ansatte. Her er feltene, hva du skriver i dem, og feilene du bør unngå.
Når en ansatt blir sykmeldt, er oppfølgingsplanen det første formelle dokumentet du som arbeidsgiver plikter å lage. Fristen er innen 4 uker etter at sykmeldingen startet, og planen skal lages sammen med den ansatte, ikke om den ansatte. Deretter sendes den til sykmelder, som regel fastlegen.
Mange daglige ledere utsetter planen fordi den virker byråkratisk. I praksis er den et kort, konkret dokument som kan skrives på under en time, og den er ofte det som avgjør om fraværet blir på tre uker eller tre måneder.
Hva sier loven?
Plikten følger av arbeidsmiljøloven § 4-6. Kort oppsummert:
- Planen skal utarbeides så tidlig som mulig, og senest innen 4 uker
- Den lages i samarbeid med den ansatte
- Den skal beskrive tilrettelegging og tiltak som gjør at den ansatte kan jobbe helt eller delvis
- Den sendes til sykmelder, og NAV kan kreve å få den
- Den skal oppdateres underveis, blant annet etter dialogmøte 1
Unntaket er tilfeller der en plan er åpenbart unødvendig, for eksempel ved kort fravær med klar sluttdato, eller der den ansatte er så syk at retur ikke er aktuelt på lenge. Er du i tvil, lag planen. Det tar kort tid og dokumenterer at du har gjort jobben din.
Feltene i oppfølgingsplanen, og hva du skriver
NAV har en mal du kan bruke, men innholdet er viktigere enn skjemaet. Dette skal med:
| Del av planen | Hva du skriver | Eksempel |
|---|---|---|
| Arbeidsoppgaver før sykmelding | Kort beskrivelse av normale oppgaver og krav i stillingen | Kundemottak, fakturering, noe lagerarbeid med løft opp mot 20 kg |
| Funksjonsvurdering | Hva den ansatte kan og ikke kan gjøre nå, basert på samtalen dere har hatt | Kan sitte og jobbe 4 timer per dag, kan ikke løfte eller stå lenge |
| Tilrettelegging som er vurdert | Konkrete tiltak: endrede oppgaver, redusert tempo, hjemmekontor, hjelpemidler, endret turnus | Fritas for lagerarbeid, overtar fakturaoppfølging, hev/senk-pult bestilt |
| Tiltak som er iverksatt | Hva som faktisk er gjort, med dato | Gradert arbeid 50 % fra 12. mars, oppgaver byttet med kollega |
| Plan videre og evaluering | Neste steg, med datoer for oppfølgingssamtaler og opptrapping | Ny samtale 26. mars, mål om 80 % fra uke 8 |
| Ansvar | Hvem gjør hva, både leder og ansatt | Leder bestiller utstyr, ansatt melder fra ved endring i funksjon |
Skriv om arbeidsevne, aldri om diagnose. Du har ikke krav på å vite hva den ansatte feiler, bare hva vedkommende kan og ikke kan gjøre av arbeid.
Slik gjennomfører du samtalen
Planen er bare så god som samtalen bak den. Et enkelt opplegg:
- Ring tidlig. Ta kontakt i løpet av den første uken, før du inviterer til plansamtale. Omsorg først, skjema etterpå.
- Avtal et møte, fysisk eller på video. Sett av 30–45 minutter.
- Still åpne spørsmål: Hva klarer du å gjøre nå? Hva gjør situasjonen verre? Hva skal til for at du kan gjøre deler av jobben?
- Foreslå tilrettelegging konkret. Det er lettere å svare på «kan du ta telefonvakt fire timer hjemmefra?» enn «hva trenger du?»
- Skriv planen mens dere snakker, eller rett etterpå, og la den ansatte lese gjennom før den sendes.
Er dere tilknyttet en bedriftshelsetjeneste , kan den bistå både i samtalen og med å vurdere hvilken tilrettelegging som er realistisk. Det er særlig nyttig ved muskel- og skjelettplager og psykiske helseutfordringer, der lederen sjelden har fagkunnskapen selv.
Hvor skal planen sendes?
- Sykmelder (fastlegen) skal ha planen senest innen 4 uker. I dag deles den enklest digitalt via nav.no, der både du og den ansatte finner sykefraværsoppfølgingen.
- NAV kan be om planen når som helst, og skal ha den i forkant av dialogmøte 2.
- Den ansatte skal selvsagt ha sitt eksemplar.
Behandle planen som et personaldokument: lagre den trygt, ikke i en åpen fellesmappe.
Vanlige feil
- Planen lages uten den ansatte. Da er den både i strid med loven og ubrukelig i praksis. Tilrettelegging som er diktert, fungerer sjelden.
- Den er for generell. «Vi tilrettelegger ved behov» sier ingenting. Skriv hvilke oppgaver, hvor mange timer, fra hvilken dato.
- Diagnose og private detaljer havner i planen. Hold deg til funksjon og arbeid.
- Planen sendes ikke til sykmelder. Da mister legen muligheten til å vurdere gradert sykmelding opp mot faktiske muligheter på arbeidsplassen.
- Den oppdateres aldri. Planen er et levende dokument. Oppdater etter hver evaluering og etter dialogmøter.
- Fristen glipper. Fire uker går fort, spesielt hvis lederen selv har det travelt. Legg fristene inn i kalenderen dag én.
Sett fristene i system
Oppfølgingsplanen er første frist i et lengre løp: dialogmøte 1 innen 7 uker, aktivitetsplikt ved 8 uker og dialogmøte 2 innen 26 uker. Hele løpet er beskrevet i oversikten over sykefraværsoppfølging .
Små bedrifter har sjelden HR-avdeling som passer på fristene. Da hjelper det å ha maler og varsler i et HMS-system , slik at oppfølgingsplanen ligger klar som mal og fristene dukker opp automatisk når fraværet registreres. Da bruker du tiden på samtalen med den ansatte, ikke på å lete etter skjemaer.
Slipp å gjøre alt selv
Få HMS-system og bedriftshelsetjeneste til fast pris.
Fortell oss kort om bedriften, så får du et konkret og uforpliktende tilbud innen 24 timer.
Be om tilbud nåLes også