Tuka guide
Alvorlig hendelse på jobb: slik ivaretar du ansatte
Etter en alvorlig hendelse er lederens jobb praktisk omsorg, informasjon og oppfølging over tid, ikke gruppedebriefing. Her er hva som faktisk virker, time for time.
En arbeidsulykke, et dødsfall i personalgruppen, et ran, en voldshendelse eller en alvorlig nestenulykke. De fleste daglig ledere møter en slik dag før eller siden, og få er forberedt på hvor mye som skjer på en gang: skadde skal følges opp, myndigheter varsles, pårørende kontaktes, og tjue ansatte ser på deg og venter på at noen tar ledelsen. Denne guiden handler om den delen som oftest gjøres feil: ivaretakelsen av menneskene.
Først: det gamle rådet som er forlatt
I mange år var standardsvaret etter kriser psykologisk debriefing: en strukturert gruppesamtale kort tid etter hendelsen, der alle skulle gjenfortelle det de så og sette ord på følelsene sine. Det høres fornuftig ut. Problemet er at forskningen ikke støtter det: internasjonale retningslinjer fraråder i dag rutinemessig psykologisk debriefing i én enkelt seanse, fordi den ikke forebygger senplager, og hos noen kan forsterke reaksjonene ved å presse frem detaljert gjenoppleving for tidlig.
Det betyr ikke at du skal gjøre ingenting. Det betyr at du skal gjøre noe annet, og det som faktisk virker er mindre dramatisk:
- Avlastningssamtale: en kort, frivillig samtale om fakta og praktiske behov, ikke en følelsesmessig utspørring
- Praktisk omsorg: trygghet, varme, mat, skjerming fra presse og skuelystne, hjelp til å komme seg hjem
- Informasjon: ærlig og hyppig, rykter fyller alltid tomrommet
- Leder- og kollegastøtte: nærvær og normalitet fra folk de kjenner
- Watchful waiting: aktiv, planlagt oppfølging over uker, der de som fortsatt sliter fanges opp og får profesjonell hjelp
De første 48 timene: sjekkliste
- Sikre og skaff hjelp. Førstehjelp, nødetater, sikre stedet mot ytterligere skade.
- Varsle riktig. Alvorlige arbeidsulykker skal straks meldes til Arbeidstilsynet og politiet, og skade meldes NAV, se guiden til å melde arbeidsulykke .
- Ta ledelsen synlig. Samle de ansatte, fortell kort hva som har skjedd, hva som gjøres nå, og når de får neste oppdatering. Ikke spekuler om årsak eller skyld.
- Gi praktisk omsorg. Ingen skal kjøre hjem alene i sjokk. Ring pårørende der det trengs. La folk få gå hjem, eller bli, begge deler er normalt.
- Tilby avlastningssamtale. Kort, frivillig, en til en eller i liten gruppe: hva skjedde, hva trenger du nå. Ikke press noen til å dele reaksjoner.
- Skjerm mot media og sosiale medier. Én person uttaler seg, alle andre henviser dit.
- Dagen etter: samle gruppen igjen. Oppdatert informasjon, praktisk plan for dagene fremover, og tydelig beskjed om hvor man henvender seg hvis reaksjonene er sterke.
- Loggfør alt. Tidspunkter, beslutninger, varsler. Det trengs både til politiets og Arbeidstilsynets oppfølging og til egen læring.
Ukene etterpå: watchful waiting i praksis
De fleste akutte stressreaksjoner, søvnproblemer, uro, konsentrasjonsvansker, gjenopplevelser, er normale reaksjoner på en unormal hendelse og går over av seg selv i løpet av dager til uker. Jobben din er å følge med uten å sykeliggjøre:
- Avtal faste oppfølgingspunkter, for eksempel etter én, to og fire uker
- Ledere tar korte, ekte samtaler: «Hvordan sover du? Hvordan er det å være på jobb?»
- Se etter dem som trekker seg unna, endrer atferd eller fortsatt har sterke reaksjoner etter tre til fire uker
- De som sliter over tid skal tilbys profesjonell hjelp, via fastlege, psykolog eller bedriftshelsetjenesten, det er nå målrettet behandling har effekt
Vær ekstra oppmerksom på den som var direkte involvert, den som ga førstehjelp, og den som «bare» var vitne, reaksjonene følger ikke alltid nærheten til hendelsen. Etter vold og trusler gjelder egne krav til oppfølging og forebygging, se guiden til vold og trusler på arbeidsplassen .
Lederens egne reaksjoner
Et punkt som glemmes i nesten alle planer: den som leder krisen er også rammet av den. Daglig ledere i småbedrifter kjenner gjerne alle involverte personlig, og skal samtidig ta beslutninger, varsle pårørende og holde fasaden. Sørg for at du selv har en å snakke med, en styreleder, en kollega i nettverket eller bedriftshelsetjenesten, og fordel oppgavene i stedet for å bære alt alene. En leder som kollapser i uke to hjelper ingen.
Ha planen klar før det smeller
Alt over er ti ganger lettere når det står i en plan folk kjenner. En god beredskapsplan for små bedrifter trenger ikke være tykk, men den skal svare på:
| Spørsmål | Eksempel på svar |
|---|---|
| Hvem leder krisen? | Daglig leder, med navngitt stedfortreder |
| Hvem varsler hvem? | Nødetater, Arbeidstilsynet, pårørende, forsikring, kunder |
| Hvor samles vi? | Fast lokale, med alternativ |
| Hvem snakker med media? | Én navngitt person |
| Hvem gir krisebistand? | Bedriftshelsetjeneste eller avtalt kriseressurs, med telefonnummer |
Øv på planen en gang i året, en halvtimes skrivebordsøvelse holder.
Krisebistand fra bedriftshelsetjenesten
En bedriftshelsetjeneste med kriseberedskap gir deg fagfolk som kan rykke ut, støtte lederne i håndteringen, holde avlastningssamtaler riktig, og følge opp enkeltpersoner som trenger mer. Like viktig er jobben i forkant og etterkant: opplæring av ledere, gjennomgang av beredskapsplanen, og arbeid med det psykososiale arbeidsmiljøet som avgjør hvor godt en gruppe bærer en krise. De bedriftene som håndterer alvorlige hendelser best, er nesten aldri de som improviserte best, det er de som hadde nummeret klart før de trengte det.
Slipp å gjøre alt selv
Få HMS-system og bedriftshelsetjeneste til fast pris.
Fortell oss kort om bedriften, så får du et konkret og uforpliktende tilbud innen 24 timer.
Be om tilbud nåLes også