Hovedverneombud: når kreves det?

Bedriften vokste, dere delte inn i to verneområder med hvert sitt verneombud, og alt virket i orden. Men i det øyeblikket virksomheten har flere enn ett verneombud, utløses et nytt lovkrav mange ikke kjenner: det skal velges minst ett hovedverneombud. Kravet står i arbeidsmiljøloven § 6-1, og gjelder uansett bransje og størrelse for øvrig.

Her er når kravet slår inn, hvordan hovedverneombudet pekes ut, og hva rollen faktisk går ut på.

Når kreves hovedverneombud?

Regelen er enkel:

Antall verneombud styres av virksomhetens størrelse, arbeidets art og forholdene ellers: hvert verneområde skal kunne overskues av sitt ombud. En håndverksbedrift med verksted og utegående montører, en butikkjede med to lokaler eller en produksjonsbedrift med skiftgang vil ofte trenge to eller flere verneombud, og dermed også et hovedverneombud. Grunnreglene for når verneombud kreves, finner du i verneombud: når må bedriften ha det .

Merk at hovedverneombudet kommer i tillegg til de ordinære verneombudene i rollen som samordner; i praksis er hovedverneombudet oftest ett av dem.

Hva gjør et hovedverneombud?

Hovedverneombudets lovfestede oppgave er å samordne verneombudenes virksomhet. I praksis betyr det å:

• være bindeledd mellom verneombudene og øverste ledelse, slik at HMS-saker som gjelder hele virksomheten løftes samlet
• avgjøre hvilket verneombud en sak hører under når det er uklart eller saken krysser verneområdene, loven legger denne avgjørelsen eksplisitt til hovedverneombudet
• ta saker videre når et verneombud ikke når frem i sitt område
• representere vernetjenesten i saker som gjelder virksomheten som helhet: omorganiseringer, flytting, nye arbeidstidsordninger, valg av bedriftshelsetjeneste
• sitte i arbeidsmiljøutvalget der det finnes; hovedverneombudet skal være medlem av AMU

Hovedverneombudet overtar ikke de andre ombudenes oppgaver og har ingen instruksjonsmyndighet over dem i enkeltsaker; hvert verneombud svarer for sitt område. Rollen er samordning, ikke sjefskap. Og som alltid i vernetjenesten: arbeidsgivers HMS-ansvar flyttes ikke. Hovedverneombudet ser til, arbeidsgiver sørger for.

Et hovedverneombud har ellers de samme rettighetene som andre verneombud: nødvendig tid til vervet, opplæring betalt av arbeidsgiver og rett til å stanse farlig arbeid, se verneombudets rettigheter . Siden rollen spenner over hele virksomheten, bør tidsbehovet vurderes romsligere enn for et ordinært ombud.

Hvordan velges hovedverneombudet?

Fremgangsmåten følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning:

1. Fagforening med flertall: organiserer én lokal fagforening flertallet av arbeidstakerne, utpeker den hovedverneombudet. Flere foreninger som til sammen organiserer flertallet, kan utpeke i fellesskap.
2. Ellers valg: utpekes ikke hovedverneombudet slik, velges det av og blant verneombudene, eller etter en valgordning alle ansatte kan slutte seg til.

Hovedverneombudet skal normalt velges blant verneombudene; unntak kan avtales der det er hensiktsmessig, for eksempel i store virksomheter der en annen ansatt med særlig innsikt pekes ut. Det bør også velges en stedfortreder. Valget dokumenteres skriftlig, med navn og periode, vanligvis to år, og gjøres kjent for alle ansatte, gjerne med oppslag og en linje i HMS-håndboken.

Arbeidsgiver kan ikke utpeke hovedverneombudet, like lite som ordinære verneombud. Men arbeidsgiver har ansvar for at valget faktisk skjer: ved tilsyn er det virksomheten, ikke de ansatte, som får pålegget når vernetjenesten ikke er organisert etter loven.

Hovedverneombud på byggeplass

I bygg og anlegg møter mange begrepet i en litt annen drakt. På større bygge- og anleggsplasser jobber flere virksomheter side om side, hver med sin vernetjeneste, og samordningen blir avgjørende:

• byggherreforskriften krever koordinering av HMS på tvers av aktørene, og hovedbedriften har ansvar for samordningen av det løpende vernearbeidet
• hovedverneombudene hos de enkelte entreprenørene er naturlige kontaktpunkter i denne samordningen
• på store prosjekter avtales ofte egne ordninger med koordinerende hovedverneombud for hele plassen, gjerne forankret i tariffavtale

For en liten underentreprenør betyr det i praksis: vit hvem som er samordnende virksomhet på plassen, sørg for at eget verneombud eller hovedverneombud deltar i felles vernerunder og samordningsmøter, og få egne folks stemme inn der beslutningene om plassen tas.

Vanlige feil

Tre feil går igjen når Arbeidstilsynet ser på organiseringen av vernetjenesten i voksende bedrifter:

• Verneombudene finnes, hovedverneombudet gjør ikke. Bedriften passerte grensen for flere år siden uten at noen fanget det opp.
• Ledelsen har «utnevnt» hovedverneombudet, gjerne en mellomleder. Valget tilhører de ansatte og deres organisasjoner.
• Rollen er tom: navnet finnes på papiret, men hovedverneombudet er aldri med når vernerunder planlegges eller virksomhetsomfattende endringer besluttes.

Alle tre er raske å rette, og alle tre er dokumentasjonsfeil like mye som praksisfeil: valg, verneområder og møtepunkter skal kunne vises frem.

Kom i orden på en uke

1. Tell verneombudene. Har dere flere enn ett, skal hovedverneombud på plass; har dere ett ombud på en virksomhet som har vokst, vurder samtidig om verneområdene fortsatt er overskuelige.
2. Avklar utpeking eller valg etter reglene over, og dokumenter resultatet.
3. Sørg for opplæring: hovedverneombudet skal ha verneombudsopplæring, se verneombudskurs , og bør i tillegg kjenne virksomhetens samlede risikobilde.
4. Avtal arbeidsform: faste møtepunkter mellom hovedverneombud og daglig leder, og en enkel regel for hvordan saker meldes og fordeles mellom verneområdene.
5. Oppdater dokumentasjonen: navn, verneområder og valgperioder inn i HMS-systemet, synlig for alle ansatte.

Et fungerende hovedverneombud er ikke byråkrati på toppen av vernetjenesten, det er limet i den: én person som ser helheten, sorterer sakene dit de hører hjemme og gir daglig leder ett kontaktpunkt for arbeidsmiljøet i hele virksomheten.